Matematisk Problemløysing 2020

Veke 14. Kjerneregelen og andre derivasjonsreglar

Kjerneregelen

15.1 Kjerneregelen

Eksempeloppgåve 15.1 Deriver funksjonen

f(x) = (x2 2x + 1)17.

Løysing 15.1 Det er mogleg å løysa denne oppgåva ved å ganga ut parentesen 17 gongar og so bruka vanlege reglar for polynomdivisjon, men det denne utgonginga er strevsam, so me skal velja ein enklare metode.

Funksjonen f(x) er «noko» opphøgd i 17. Når me deriverer dette får me 17 gongar «noko» opphøgd i 16, altso

17 (x2 2x + 1)16.

Denne derivasjonen er derimot med hensyn til «noko». For å få den deriverte med hensyn til x, må me derivera «noko» (som ein funksjon av x), dvs. x2 2x + 1, som vert 2x 2. Desse to deriverte skal me ganga saman,

f(x) = 17 (x2 2x + 1)16 (2x 2).

Denne metoden heiter kjerneregelen (Rekneregel 15.1). Det er mogleg å prova denne regelen, men det krev at ein tek seg meir tid med den abstrakte teorien enn me har gjort.

Øvingsoppgåve 15.2 Deriver funksjonen

f(x) = (x4 2x2)25.

Eksempeloppgåve 15.3 Deriver funksjonen

f(x) = (2x2 1)9.

Løysing 15.2 Funksjonen f(x) er «noko» opphøgd i 9. Når me deriverer dette får me 9 gongar «noko» opphøgd i 8, altso

9 (2x2 1)8.

I tillegg må me derivera «noko», dvs. 2x2 1, som vert 4x. Då får me

9 (2x2 1)8 4x,

Svaret er altso

f(x) = 9 (2x2 1)8 4x,

Dette er same løysingsmetode som tidlegare, relativt kjapt rekna. Av og til løner det seg å vera litt meir formell. Då ser det slik ut:

Løysing 15.3 Dersom me set u = 2x2 1 og g(u) = u9, får me

f(x) = g(u) = u9.

Dei deriverte er u = 4x og g(u) = 9u8. Kjerneregelen fortel oss då at

f(x) = g(u) u = 9u8 4x = 9(2x2 1)8 4x.

Øvingsoppgåve 15.4 Deriver funksjonen

f(x) = (x3 + x2)12.

Dersom

f(x) = g(u) og u = h(x),

kan me derivera f(x) ved å derivera dei funksjonane g og h og skriva

f(x) = g(u) h(x).

Merk at me må setja inn h(x) for u for å få svaret uttrykt i u.

Rekneregel 15.1: Rekneregel: Kjerneregelen for derivasjon.

Merknad 15.1 Kjerneregelen er lett å hugsa dersom me skriv leibnitznotasjon. Hugs at me kunne skriva df dx i staden for f(x). Sjølv om det ikkje er formelt korrekt som argumentasjon, kan me tenkja oss at me les df dx som ein brøk og utvider brøken.

df dx = df du dx du = df du du dx,

som altso er f derivert med hensyn til u (kjernen) gonga med u derivert med hensyn til x.

Dette er ikkje noko anna enn det som står i Rekneregel 15.1.